habár
adv. –
1. Veste,
cunoștință,
idee. –
2. Grijă,
preocupare. –
3. Subiect. – Var.
haber. Megl.
aber „
veste”, mr.
hăbare. Tc.
habar, haber (Röesler 605; Șeineanu, II, 192; Lokotsch 763, Ronzevalle 84), cf. ngr. χαμπάρι,
alb.
haber, bg., sb.
haber, iud. sp.
haber (Crews,
Vox rom., XIV, 303).