boroșleán (boroșléni),
s.m. –
Iederă. – Var.
broștean. Mag.
borostyán sau
boroszlán (Cihac, II, 484; Berneker 95;
DAR; Gáldi,
Dict., 110), de unde
provin și slov.
beršljan, sb.
bršljan, ngr. μπρουσϰλιάνη. După Miklosich,
Slaw. Elem., 15, din sl.
bruštanŭ.