hac (hácuri),
s.n. –
Retribuție,
remunerație,
răsplată,
salariu,
leafă. – Mr.
hache. Tc.
hakk „
drept” (Șeineanu, II, 193; Meyer 145; Ronzevalle 81), cf. ngr. χάϰι,
alb.
hak, sb., bg.
hak (Berneker 383).
Sec. XVIII, înv.,
astăzi se
folosește numai în
expresia a-i veni de hac, cf. ngr. λέου ἔνα χάϰϰ. Din
rom.
provine rut.
hak (Berneker 383).